Fra Audition til Forestilling


Putti Plutti Pott og Julenissens skjegg er skrevet som en familiemusikal for og med barn i alle aldre. Det lekende menneske har vi alle noe å lære av, eller som Rolv Wesenlund skrev:
«Livet er ikke bare en lek, det er også en dans på roser!»

For barna starter hver Putti Plutti Pott-sesong med audition, og der må alle som ønsker å delta møte opp, enten de har vært med tidligere eller ei. I løpet av en dag på hvert sted vi avholder audition, blir barna først testet i sang / musikalitet. Deretter blir de som går videre testet i rytme / dans for å bli smånisser eller nissekoner / reinsdyr, og til slutt enda mer sang / skuespill for rollene som Putti Plutti Pott, Petter, Caroline, Kalle, Palle, Sylte og smed/baker.

Bilde av drop-H



va ser vi etter?

Audition for Putti Plutti PottTja, det er så mye og så forskjellig (avhengig av de roller vi skal besette) at det er vanskelig å gi et enkelt svar. Helst vil vi jo ha barn som har eller kan få den helt spesielle utstrålingen som publikum merker helt på bakerste benk, og den er ikke så lett å beskrive.

I tillegg skal barna passe sammen og utfylle hverandre. Og svært ofte tar vi oss selv i å tenke; du skulle vært på audition i fjor eller forfjor, nå er du for stor, eller; vi håper du kommer til neste år eller året deretter når du er blitt  litt større.

For oss er audition like spennende som for barna. Og dersom foreldrene ikke har alt for store ambisjoner på sine barns vegne, opplever vi gang på gang at ikke bare de som blir tatt ut, men også de som møter opp for å prøve, synes audition er gøy og en fin opplevelse.

Instruksjon

Instruksjonen starter allerede på audition, og vi fortsetter gjerne på hvert spillested umiddelbart etter at alle er tatt ut. Etter grunnopplæring øver alle lokalt i grupper eller hver for seg, og det ligger i sakens natur at mang en mamma og pappa må trå til som Onkel Per, Nissemor, Julenissen, Glupe og i andre roller, for at replikker og sanger skal sitte som de skal.

Erfarne reinsdyr / nissekoner tar gjerne ansvar for innstudering av danse- og steppetrinn, og slik øver alle lokale barn selv fram til de siste prøvene kort tid før forestillingene.

Putti Plutti Pott med julenissens skjeggSpesiell stas er det for barna å iføre seg kostymene for første gang til generalprøven. For nissekoner / reinsdyr, som har hurtigskift midt under forestillingen og de av barna som bærer (trådløs) mikrofon, skal det øves ekstra. Og til hurtigskiftet trengs også hjelp fra noen foreldre under forestillingen, slik at alt går som smurt.

Og det vil det helst gjøre. Så fort salen fylles, er det som om alle barna yter mye mer enn før; de er mer konsentrerte og skjerpede; de snakker og synger mer ut; de stråler mer;  de klarer trinnene sine; i det hele tatt – de er skuespillere og dansere på alvor.

Bilde av drop-O
g går det bra (og det gjør det helst), stråler barna av lykke etterpå. Mens de på forhånd svært nervøse foreldre og andre kjente er lettet og stolte, og vanskelig kan tro at det har gått så bra. Barna spiller fra fire til opp til tolv forestillinger, avhengig av spillested. Selv på de stedene de får spille flest forestillinger vil de gjerne spille enda flere (og tilsynelatende får de aldri nok). For barna på noen av stedene er høydepunktet å dra på "turné" for å spille i en annen by.

Det hender noen spør oss om alt arbeidet er verdt det. Et blikk på tusen stjerner i de mange fornøyde barneøyne på scenen og i salen gir svaret, gang på gang; DET ER DET!